 |
Brennesle, Stornesle - Urtica dioica
| Navn | Brennesle, Stornesle |
| Samisk navn | čuoggurássi, Gáskálas, Vuoskkobiikarássi |
| Latinsk navn | Urtica dioica |
| Familie | Neslefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Hudirriterende. Eldre blader kan irriterere nyrene ved inntak |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
4 |
| Jorddekkende egenskap |
2 |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
| Frø | Ikke i salg |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Krypende staude som blir ca 70-200 cm høy og 100 cm vid på svært kort tid. De krypende jordstenglene vokser svært nære jordoverflaten. Eviggrønn i mildere strøk. Unge skudd kokes lett i supper eller som grønnsak i andre retter, eller trekkes som te. Brennesle er en fantastisk vårgrønnsak. Tiltrekker seg fordelaktige innsekter. Brennesle har et høyt nitrogeninnhold og kan gjøres til et svært godt gjødsel ved å bløtlegges i 3 uker (Den er da fullstendig oppløst i vannet), dette gjødselvannet er også en svært god "plantedoktor" - særlig for planter som har lidd av tørke. Svært god mineraloppsamler. God høy jorddekker. Nitrogenbindende bakterier stimuleres av brennesle som gjør brennesle til en svært viktig nabo for nesten alle planter - en av skoghagens kanskje viktigste systemplanter. Etter innhøsting så har brennesle en bevarende effekt på andre innhøstede planter. Brennesle øker oljeinnholdet i naboplanter, på kvann øker oljenivået hele 80 %. I salvie og peppermynte øker oljenivået rundt 10 % ved samplanting med brennesle. Brennesle lager dessuten en svært god hummusjord der den vokser. Engsyre kan gnis på huden hvis man er brent av brennesle. Melken inne i brenneslestilken har også en lindrende effekt. Finnes viltvoksende over hele landet.
Urtekildens Planteleksikon om Brennesle
Formering av brennesle
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
Deling: Tuedeles når som helst i vekstsesongen.
Varianter av brennesle
Smånesle: Urtica urens. Likner stornesle, men er ettårig og mye mindre, ca 30 cm høy. Har like egenskaper som stornesle og kan benyttes på samme måteUrtica canadensis: Laportea canadensis. Mer skyggetolerant en brennesle. Skudd og øverste 10 cm av planten med både blad og stilk er spiselig.
Skadeinsekter og sykdommer på brennesle
Admiral - Vanessa atalanta: Vanlig i hele landet. Hos oss er arten immigrant fra Sør-Europa (Sør for Alpene) som kommer i varierende antall fra år til år. Larvene lever som plantespiser på brennesle.Dagpåfugløye - Aglais io: Opptrer hyppigst på Sør- og Østlandet. Larvene lever som plantespiser på brennesle.
Hvit c - Polygonia c-album: Vanlig på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag er arten sjelden. Larven lever på nesle (Urtica), humle, seljearter (Salix), alm og Ribes-arter (hagerips, solbær etc.).
Kartvinge - Araschnia levana: Ikke påvist i Norge, men arten har i senere år etablert seg i Sør-Sverige og Sør-Finland, og brer seg langsomt nordover. Larvene lever som plantespiser på brennesle.
Neslesommerfugl - Nymphalis urticae eller Aglais urticae: Vanlig i hele landet. Larvene lever som plantespiser på brennesle.
Tistelsommerfugl - Vanessa cardui: Vanlig i hele landet. Hos oss er arten immigrant fra Nord-Afrika og Midtøsten. Hyppighet varierer fra år til år. Larvene lever som plantespiser på brennesle.